Advokat Rune Selbo



 

 

 

Arveavgift

Arvelater/ giver
Det er som hovedregel mottakeren og ikke giveren som skal betale avgiften. 
 
Skillet arv/ gave
Ved arv skal det som hovedregel alltid svares avgift. Et viktig unntak er avdødes gjenlevende ektefelle /samboer  som er fritatt fra all arveavgift.

Ved gaver er det  ikke alltid at det skal betales arveavgift: 
Gaver mellom ektefeller / samboere er alltid unntatt fra arveavgift. 
Arveavgift skal imidlertid betales når mottakeren er givers eller givers ektefelles / samboers nærmeste arving etter arveloven Avgift skal også betales dersom mottakeren også er tilgodesett i givers testament. 
 
Enkelte gaver er alltid unntatt fra avgiftsplikt
Dette gjelder bl.a.: Årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Gavebeløpet kommer i tillegg til fribeløpet på 470 000 kr fra hver arvelater/ giver.
 
Periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse, underhold i giverens hjem og ytelser til nødvendig understøttelse er unntatt fra arveavgift så lenge midlene er forbrukt før giverens død. 
I en del tilfeller likestilles samboere og ektefeller. Det mest praktiske tilfellet er personer som bor sammen og har felles barn.
 
Registrerte partnere likestilles også med ektefeller avgiftsmessig.

Fribeløp og avgiftssatser
For avgiftspliktige arv og gaver til barn er det et fribeløp på 470.000 kr fra hver av foreldrene. 
Overstiges fribeløpet (470.000 kr.), skal det svares avgift på 6 % av de neste 330.000 kr, opp til 800.000 kr, mens prosentsatsen øker til 10 % på alt over 800.000 kr.

Ved beregning av beløpene skal gaver/ forskudd på arv som er gitt på ulike tidspunkt regnes under ett. Det nytter m.a.o. ikke å "porsjonere ut" gavene for å unngå avgift.
Alle aktiva skal verdsettes til normal salgsverdi på giver/ dødstidspunktet. 
  • Ta kontakt med oss i dag på telefon eller e-post. les mer

    Gratis parkering 3 timer på Sandvika Storsenter

  • 1